Jeg dampet konstant og har liksom aldri hatt den store troen på at det skal sluttes å røyke på Nyttårsaften. Heller å finne sin egen røykeslutt dag – og at en må ha sine egne grunner for å legge bort røyken.

 

Hvem tok egentlig “slutt å røyke” bestemmelsen for meg – skjebnen… ?

Noe eller noen ville i alle fall at 26 september 2008 skulle bli min røykeslutt dag etter 30 år med røyking.

 

Når jeg tenker over det, så opplevdes det faktisk ikke så veldig vanskelig å slutte.  Sikkert fordi jeg i tiden rett etter hjerneblødningen hadde mer enn nok med meg selv, enn til å tenke på røyk. – Ikke klarte jeg å komme meg ut av sykehussengen på egenhånd heller, bortsett fra at jeg ene natten på sykehuset i Drammen “elegant” klarte å falle ut av den. Jeg kom meg ikke lenger enn ned på gulvet, men stort oppstyr ble det. Heldigvis måtte ingenting gipses.

 

Men altså… jeg husker godt når jeg hadde frisknet såpass til at behovet for røyk meldte seg igjen. Da var det gått 2 måneder siden hjerneblødningen og jeg hadde kommet meg til Vikersund på rehabilitering. Der var det røykeplass. Jeg må vel bare takke høyere makter for at jeg ikke hadde mulighet til å komme meg dit. Det var  snø ute og prekestolen jeg så ustø tuslet rundt med i korridorene egnet seg ikke spesielt godt på det føret.

 

Løsningen på røykebehovet ble at jeg hang rundt inngangspartiet slik at jeg fikk litt eim av røyk når røykerne kom inn igjen. I tillegg benyttet jeg alle mulige anledninger til å låne en tobakspung slik at jeg kunne stikke nesen i den for å ta et godt luktedrag av fersk tobakk. Pining kalles vel det…. Helt sprøtt å tenke tilbake på!

Joda, jeg kom meg også gjennom rehabiliteringsoppholdet uten den helt store abstinensen – og uten å ta et trekk.

 

Det første trekket av en sigarett tok jeg ikke før et vel halvår inn i mitt nye liv. Da hadde jeg fått tilbake smakssansen,  og selv om det var utrolig godt å kjenne røykens vei ned i lungene så var ettersmaken helt grufull. “Hvordan i alle dager kunne jeg ha utsatt meg selv for dette tidligere?

– Jeg gikk inn i en periode hvor jeg ble overfølsom for alt som hadde med røyk å gjøre, nesten helt anti. Jeg hadde virkelig sluttet å røyke!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*
*
Website