Hjerneskader resulterer i en rekke funksjonsforstyrrelser. Forskning viser at over 60 % av hjerneslagpasientene har visuelle forstyrrelser av sensorisk, okulomotorisk og/eller perseptuell karakter. Tilsvarende forstyrrelser inntreffer også ved andre hjerneskader. Følgene er varierende grad av lese- og orienteringsvansker, noe som kan hindre lønnet arbeid og begrense en selvstendig livsførsel. Dessverre blir svekkelsene i liten grad avdekket, og en målrettet faglig rehabilitering er så godt som fraværende.

 

Gunvor Birkeland Wilhelmsen beskriver våre synskvaliteter og deres nevrologiske oppbygning og illustrerer konsekvensene av visuelle forstyrrelser gjennom kasusbeskrivelser. Boken bygger på Wilhelmsens doktorarbeid hvor hun prøvde ut et tidsbegrenset, strukturert synstreningsprogram med en gruppe slagpasienter. Treningen resulterte i bedre lesing ved at øyemotorikken ble stødigere. Deltakerne leste riktigere og raskere etter trening. I boken vises det også til annen forskning og kliniske erfaringer hvor stimulering av reduserte synsfeltområder gir økt kapasitet i skadeområdet. Resultatet er et bedret funksjonsnivå.

 

Å se er ikke alltid nok ” er skrevet for dem som ønsker mer informasjon om forstyrrelser etter hjerneskader, og for dem som ser behovet for et mer treffsikkert og helhetlig rehabiliteringstilbud. Da effektive visuelle kvaliteter og kapasiteter er avgjørende for våre daglige gjøremål, er forfatteren opptatt av at trening og stimulering ved visuelle forstyrrelser må inn som en naturlig og vesentlig del av moderne rehabilitering. Forfatteren gir derfor også metodiske tips til kvalifiserte fagpersoner.

 

Levert av © DnBB AS

One thought on “Å se er ikke alltid nok

  1. Gry som er synspedagog forklarer:

    ***

    Okulomotoris, er den 3. hjernenerven som er øyemuskelnerven. Skader i området som forstyrrer denne nerven kan gjøre utslag i øyemotoriske vansker, vi har 6 muskler rundt hvert øye. Et klart syn krever at det okulomotoriske system er i stand til en presis samordning av øynenes bevegelser. Ubalanse i denne samordningen viser seg som strabisme, nystagmus (hurtig uvilkårlige, ensartede øyebevegelser), konvergens (øynenes bevegelse innover slik at synsaksene skjærer hverandre) eller akkomodasjonsvansker (innstilling, fokusering av øyets optiske system på forskjellige avstander).

    Konvergensinsuffisiens (nedsatt evne til å rette begge øynene samtidig mot et objekt ved f.eks lesing) er den hyppigste øyemotilitetsforstyrrelsen etter ervervet hjerneskade. Denne problematikken kan vanskeliggjøre lesing der øyemusklene spiller stor rolle for den fine bevegelsen som skal til når en skal skifte linje, lese i horisontal retning og ha en leseutholdenhet på lenger tekst.

    – Perseptuell problematikk er det som går på iakttakelse og sansing. Persepsjon innbefatter ervervelse, tolkning, utvelgelse og organisering av sanse informasjon (wikipedia). Visuelle persepsjonsforstyrrelser er vanlig etter hjerneskader. Persepsjonsforstyrrelse kan defineres som manglende oppfatning av synsstimulus til tross for intakt syn og kan være generell eller spesifikk.

    – Sensorisk betyr de egenskaper som menneskelige sanser kan oppfatte blant annet med synet (wikipedia).

    Håper dette var til hjelp 🙂 Det er mange “fine” ord som må plukkes litt fra hverandre for å gi mening 🙂 Forklaring på optiske benevnelser er tatt fra “Ordbok for optikere”

    Mvh Gry

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*
*
Website